(06.01.2022)
Send epost til arnfinn.christensen@gmail.com hvis du har forslag til endringer eller forbedringer i dette innlegget!
Deklarasjon: Denne artikkelen har en SGI (Sur Gubbe-Indeks) på 45.
For ett år siden var jeg spåmann for 2021. Fikk jeg rett?
Jeg spådde at USA kunne destabiliseres fordi – som jeg skrev – hvis Trump "tvinges til å gå av, kan han bli farligere enn noensinne. Da kan han starte en politisk bevegelse helt utenfor etablerte demokratiske spilleregler – et Tea Party på steroider."
To dager etter at jeg publiserte dette, kom stormen på Kongressen. Men den ble slått ned, og den videre politiske utviklingen jeg tegnet opp, med paralleller til nazistene i Weimar-republikken på 1930-tallet, mulig amerikansk borgerkrig og økonomisk kollaps, har ikke slått til.
På den andre siden – innflytelsesrike folk deler mine bekymringer.
Den kanadiske professoren Thomas Homer-Dixon hadde et innlegg i avisa The Globe and Mail på 2021-årets siste dag. Her trekker han nettopp parallellene til Tyskland på 1930-tallet, slik jeg også gjorde i et tidligere blogginnlegg i oktober 2020.
Han advarer videre mot borgerkrig, og ber kanadiske myndigheter sette ned et utvalg som skal treffe forholdsregler hvis nabolandet i sør blir et diktatur og flyktninger strømmer over grensen mot Canada.
Professor Homer-Dixon har stor autoritet. Samtidig irriterer jeg meg over innlegget hans. Han starter ut med dannede verbale piruetter av det slag som sier "jeg er en respektabel akademiker", og fortsetter med sånne uttrykk som skal bygge opp under mer av det samme.
Noen eksempler: "the median male worker". Det høres ut som et rart insekt. Hvem vil si at jeg er en "median male worker"? Eller "Mr. Trump and a host of acolytes and wannabees such as Fox’s Tucker Carlson …". Hva er en akolytt? Å, det er noe veldig fint det, da De, som jeg ikke forstår.
Eller "the situation is framed in such a Manichean way", eller "their (trumpistenes) concerted efforts to torque the machinery of the electoral system", eller "Mr. Trump, especially given his manifest managerial incompetence (…)", eller "marriage of convenience between anti-government free-market plutocrats and racially anxious ethno-nationalist activists and voters".
Disse dannede piruettene på språkets parkett har sin klare undertekst: "Vi har forstått. De andre er dumme." Utover i innlegget blir også tonen gradvis en annen og grovere: "Det er republikanerne som har skylden".
"Some diagnoses of America’s crisis that highlight “toxic polarization” imply the two sides are equally responsible for that crisis. They aren’t. While both wings of U.S. politics have fanned polarization’s flames, blame lies disproportionately on the political right.", skriver Homer-Dixon.
Og de eneste han har snakket med og refererer til som sannhetsvitner, er akademikere og eksperter.
Hvor stort håp om politisk stabilitet er det egentlig, når selv de som skulle ha det store overblikket ikke klarer å se sin egen rolle i splittelsen klart? At det å bruke fine akademiske uttrykk og si at "de andre har skylden" klart understøtter "de andres" bilde av den eliten som har trukket stigen opp under seg – på statsregulativ. Eller er det bare mine fordummer her?
Uansett – det var et sidespor. Også Christina Pletten har en kommentar i Aftenposten den 5.1.2022 der hun skriver at USA kan bli et farlig land. Amerikanske militærtopper advarer om politiske holdninger i sine egne rekker som kan føre til militærkupp etter neste presidentvalg i 2024.
Pletten deler også min bekymring for hva Norge kan oppleve hvis vår største og viktigste allierte blir et militærdiktatur. Det er "å håpe at USAs allierte, inkludert norske myndigheter, tar tydeligere avstand fra forsøk på å kuppe valg. For en slik situasjon er ikke bare en trussel mot USA, men en fare for hele verden.", avslutter hun kommentaren.
Så – hva blir historiens dom over første spådom? Jeg var for tidlig ute med de mest dystre antagelsene, men vi er godt på vei. Delvis godkjent.
Bøllene er det lett å latterliggjøre og bagatellisere, men den folkelige støtten for Trump er bredere enn som så. Her er en eldre kar jeg ikke ville skygget banen for hvis jeg møtte ham på Kiwi. Men han deltar på en demonstrasjon til støtte for Trump i Washington DC om morgenen 6. januar 2021, før stormingen av kongressbygningen. (Foto: Elvet Barnes, Creative Commons Attribution-Share Alike 2.0 Generic license.)
Den andre spådommen min var en konflikt mellom covid-vaksinerte og vaksinemotstandere, "kanskje også i Norge".
Å, jada. Det har skjerpet seg, særlig utover høsten 2021. Jeg forutså ikke omikron, men den har sannelig hjulpet meg godt videre i mine clairvoyante ambisjoner.
For gjenåpningen har sannelig "trukket ut i langdrag", som jeg setter som betingelse for spådommen. Min ene facebook-venn som er vaksinemotstander, føler seg marginalisert. "Jeg legger merke til at svært få ser mine statusoppdateringer nå. De har muligens blokka meg eller "satt meg på pause".", skriver hen i en oppdatering fra midten av desember i fjor.
For ordens skyld: Jeg har ikke satt hen "på pause". Det er mitt lille bidrag til å dempe motsetningene. For på Facebook lever vaksinemotstanden videre i lukkede grupper, ifølge The Guardian, sitert i Aftenposten. Åpen dialog er blitt enda viktigere. Og vennskap på tvers av meninger.
I media skjerper det seg også – men oftest på motsatt side. Ingeborg Senneset i Aftenposten kommenterte alt i mai 2021 at vaksinemotstandere på 1.mai "sto rygg mot rygg med holocaustfornektere og en islamfiendtlig organisasjon".
Verken vaksinemotstand eller latterliggjøring av vaksinemotstandere er noe nytt. Her en vitsetegning av satirikeren James Gilray fra 1802 som ironiserer over frykten for vaksine mot kukopper. (Bilde: Library of Congress.)
I USA er motsetningene enda sterkere. The Guardian skrev alt i september 2021 om hvordan journalister ble angrepet av blant andre vaksinemotstandere og maskemotstandere. Også vaksinemotstandere ble angrepet, forteller artikkelen.
Jeg spådde også at det kan oppstå konspirasjonsteorier blant vaksinemotstandere – for eksempel "at eliten forgifter folket med vaksinesprøyter – en slags "vaksinemotstandernes QAnon".
Desto mer forskrekket ble jeg av å se tredje episode av NRK-serien "Gutter mot verden" der norske demonstranter roper at "14000 mennesker i Norge er døde av vaksinen" og "vi står oppe i et massemord, der folk skal injiseres med grafenoksid".
Den siste påstanden måtte jeg sjekke bakgrunnen for, og fant faktisk flere artikler om at grafenoksid brukes som adjuvans av virkestoffer i medisiner og er foreslått også i covid 19-vaksiner. Når dette kobles med det faktum at grafenoksid er giftig, noe som problematiseres i faglitteraturen, kan altså slike konspirasjonsteorier oppstå.
Dette styrker også min grunnholdning: Det nytter lite å latterliggjøre vaksineskeptikere. Jeg og andre som har tatt våre stikk, har en tillit til helsemyndighetene.
Når jeg leser om grafenoksid i medikamenter, har jeg tillit til at medisinprodusentene følger opp sluttkonklusjonen i artikkelen jeg har lenket til: "(…)it is necessary to identify the molecular targets involved in the toxicity and evaluate the benefits and risks of GO (grafenoksid) for health to benefit from the advantages of nanotechnologies to minimize the risks for human health."
Men heller ikke den tilliten bør bli blind, på samme måte som mistilliten ikke må bli det.
Så – hvordan gikk det med spådommen min? Den slo heller ikke her til i sine mest ekstreme utslag, nemlig "at vaksinemotstandere må bære synlige varselsmerker, eller at de får fotlenker og påtvinges karantene og reiseforbud."
Men også her er vi på vei mot spådommens dystre virkelighet. Kanksje neste år – hvis ikke pandemien er i retur?
Jeg spådde minst én terrorhandling utført av dogmatiske klimaterrorister i 2021. Det slo ikke til.
Riktignok gjennomførte norske og svenske aktivister i Extincion Rebellion en aksjon i slutten av oktober på flere flyplasser i Sverige der de stanset innenriks avganger.
Men denne aksjonen var sivil ulydighet, ikke terrorisme. Var da spådommen min bare falsk alarm? Ikke helt.
I sin trusselvurdering for 2021 skriver PST på side 29 at miljøsaken "(…)vurderes imidlertid til å ha et potensial for å radikalisere personer også i Norge. Blant annet har vi erfart at lokalpolitikere og meningsmotstandere trues og sjikaneres i enkeltsaker knyttet til miljø- og naturvern. Enkelte kan utvikle en intensjon om å benytte vold for å støtte eller nå politiske mål".
En begynnende forsiktig kritikk mot Greta Thunberg utenfor trollernes rekker viser også at polariseringen tiltar i klimasaken. Thunberg har selv framholdt at hennes Asperger-syndrom er en styrke, ikke en svakhet. For henne er nemlig nesten alt i svart eller hvitt, skrev hun i talen sin i oktober 2018.
Tre år seinere har hun skrudd opp kontrasten i sin svart-hvit-tenkning og tilført den et blått gufs av kald kynisme. Alt politikerne sier, er bla-bla-bla, forkynte hun på klimakonferansen i Glasgow. Og – innvender jeg – hva mer enn "bla-bla-bla" er talene til Thunberg?
(Video: BBC News)
– Hele tiden apellerer hun til en motsetning mellom «vi» og «dem», sier Kristian Bjørkdahl i en artikkel i Aftenposten.
Thunberg er ikke lenger et barn. Hun er en mektig meningsdanner, nobelprisnominert, Årets Svenska Kvinna og Time Person of the Year 2019 blant mange andre utmerkelser og priser, en influenser for miljøaktivister. Det er nettopp denne svart-hvite "oss og dem"-polariseringen som nører opp under idéer om at kampen for klimaet blir en kamp som "vi" må føre med vold, fordi alt annet saboteres av "dem". Det er en farlig spiral av ord som kan ende i stål og blod.
Men altså ikke i 2021. Vi må vente og håpe spådommen slår feil de neste årene også.
Ja – elbilene tar over. De fleste nye biler i Norge er nå elbiler. Men de har ennå ikke tatt over på den måten jeg spådde, nemlig at de blir enda billigere enn fossilbiler, selv uten avgiftslettelser.
Men det vil skje – trolig om fire til seks år, ifølge en studie fra BloombergNEF.
Prisen på elbilens dyreste komponent – batteriet – vil falle til under halvparten i dette tiåret, og at økende produksjonsvolum, standardiserte batteripakker og nye, enklere produksjonsformer gir rasjonaliseringsgevinst, ifølge rapporten.
Jeg trodde også at bruktprisene på fossilbiler ville gå gjennom gulvet i 2021. Det har heller ikke skjedd. Men vent og se! Jeg var altså for tidlig ute med spådommene mine – igjen.
Med neste spådom var jeg både for tidlig og for sent ute – på en gang.
Den første kommersielle flygningen med et elfly fant nemlig sted alt i 2019, med en halv times betalt reise over Fraser River i Canada med et deHavilland Beaver sjøfly fra selskapet Harbour Air som kunne ta seks passasjerer.
Video: CBC News.
Men denne flygningen var bare en prøvetur. Vi må ennå vente noen år før Harbour Airs samarbeide med det australsk-amerikanske firmaet MagniX gjør hele flåten av Beaver sjøfly elektriske.
MagniX er ett av flere firmaer som utvikler kommersielle regionale efly og hybridfly. Blant andre viktige produsenter finner vi israelske Eviation, amerikanske Electra, tysk-franske Airbus og amerikanske Bye Aerospace, som har bergensfirmaet Elfly som importør. Elfly satser også på selvutviklede kommersielle sjøflygninger langs kysten av Vestlandet. På forskningssiden arbeider også NASA med elfly.
I Norge ivrer både Avinor, Widerøe og Transportøkonomisk institutt for å framskynde innføring av elfly på kortere innenriksruter. Norge er som skapt for elfly, særlig mellom kortbaneflyplassene i nord, der flyet er uunnværlig.
Men elflyene sliter fortsatt med for tunge batterier. Den hellige gral for elfly er batterier som kan lagre 500 watt-timer per kilo. Dagens beste batterier ligger rundt halvparten av denne energitettheten, men utviklingen av batterier går mye raskere enn før, takket være elbilrevolusjonen. Men igjen – elbiler er mindre avhengig av lav vekt enn fly, selv om lav vekt også her betyr mindre forbruk og lengre rekkevidde.
Også i denne spådommen var jeg altså altfor langt forut for min tid. Og det gir ingen fjær i hatten for en spåmann.
Å, neida. Men – litt joda.
SLS – eller Space Launch System, NASAs gigantrakett bygget for interplanetariske bemannede ekspedisjoner, er nok en gang forsinket, etter ti års utviklingsarbeid. Tidligst i mars i år skal den første ubemannede prøveferden rundt Månen, Artemis 1, skytes opp.
Teknologisk sett er SLS et fortidsuhyre, sammenlignet med SpaceX Starship. Den er ikke gjenbrukbar. Alle deler av raketten havner på havets bunn etter bruk. Hver oppskytning koster derfor mellom en kvart og en halv milliard dollar ifølge usikre og uoffisielle tall. Hele raketten har kostet 21 milliarder dollar å utvikle, ifølge NASA.
SpaceX Starship har blitt utviklet fra den første lille enmotors varianten Starhopper i 2019 og fram til nært forestående utskytning av det komplette totrinns systemet rundt to år seinere, om få måneder.
En analytiker i Morgan Stanley har beregnet utviklingskostnadene for Starship til mellom 5,6 og åtte milliarder dollar, ifølge nyhetskanalen CNBC, altså rundt en tredjedel av SLS. Siden alle deler av Starship er gjenbrukbare, vil hver oppskytning koste mindre enn ti millioner dollar, kanskje mye mindre, altså maksimalt to prosent av en SLS-oppskytning.
Rakettene har omtrent lik løftekapasitet, rundt 100 tonn til lav jordbane. Hvorfor eksisterer da fortsatt SLS? Nyhetskanalen Bloomberg stilte det samme spørsmålet i en redaksjonell kommentar i februar i fjor og ga svaret selv: Vrak SLS!
Hvorfor vraker ikke NASA SLS? Ett svar er at NASA allerede har investert så mye i SLS – og det tilpassede bemannede månelandingsprosjektet Artemis – at å vrake raketten ville framstå som både et prestisjenederlag og en sløsing med skattebetalernes penger til ingen nytte.
Samtidig er NASA i ferd med å satse på to hester – både SLS og Starship. Tonen mellom NASA og SpaceX blir stadig bedre, noe jeg tidligere har blogget om. NASA fastholder Starship som landingsmodul for månelandingsprogrammet Artemis etter protester og tapt søksmål fra konkurrenten Blue Origin, ledet av Amazon-gründeren Jeff Bezos.
Men valget av Starship som månelandingsfartøy var klart allerede da jeg skrev spådommen for ett år siden. Det kvalifiserer ikke til clairvoyance.
Mange kommer til å bite seg i leppen når SLS endelig legger ut på sin ubemannede jomfrutur i år. Noen vil bite seg i leppen fordi de håper på en vellykket oppskytning, tross forsinkelser og tekniske feil underveis. Andre vil bite seg i leppen fordi de innerst inne håper på at SLS bli verdens dyreste festfyrverkeri og styrte til sin grav på havets bunn, en gang for alle.
Vi får se. Jeg vil ikke si hvorfor jeg vil bite meg i leppen. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg vil gjøre det heller. Kanskje litt av begge grunner. Jo flere store interplanetariske raketter i romkappløpet, desto bedre for en ekte romfartsentusiast.
Starship SN15 lander mykt etter en prøveferd opp til 10 kilometers høyde den 5. mai 2021. (Video: SpaceX)
2022 Arnfinn Sørensen. Public domain – men oppgi gjerne kilde med lenke.