(04.01.2021)
Send epost til arnfinn.christensen@gmail.com hvis du har forslag til endringer eller forbedringer i dette innlegget!
Deklarasjon: Denne artikkelen har en SGI (Sur Gubbe-Indeks) på 55.
Jeg går opp til skriftlig spåmannseksamen. Vil jeg bestå? Sensur faller neste nyttår. Jeg håper jeg stryker i de politiske spådommene. Hvorfor? Les selv!
(Fotomontasje: Arnfinn Sørensen, med Starship-rakett: SpaceX, CC BY-NC 2.0)
USA er forkastningssonen, og president Trump er utløsende bruddflate. Flere ting kan skje:
Trump kan starte krig mens han ennå er president – for eksempel mot Iran – for å erklære unntakstilstand og gi seg selv utvidede fullmakter på ubestemt tid.
Hvis han tvinges til å gå av, kan han bli farligere enn noensinne. Da kan han starte en politisk bevegelse helt utenfor etablerte demokratiske spilleregler – et Tea Party på steroider.
Med egne mediekanaler kan han bygge opp under QAnon-konspirasjonen og slippe løs bøllene sine i gatene, slik Hitler gjorde det med sine uregjerlige SA-tropper før maktovertagelsen på 1930-tallet.
Så kan han regissere «The Storm» – QAnon-bevegelsens endetidsvisjon. I Messias-lignende positur kan han gjøre kupp med sine støttespillere og sette demokratiet til side.
Da må Norge og andre NATO-allierte forholde seg til en supermakt med atomvåpen og en gal mann med fingeren på utløseren.
Resultatet kan bli en brå vending mot Kina – den nye garantisten for politisk stabilitet. Et stort flertall velger bort vestens oppblåste frihetsidealer og personvern mot den langt viktigere velferd og trygghet i hverdagen for seg selv og familie.
Jeg mener – hvor trygt føles det ikke at landsmoder Erna forteller oss hva vi skal gjøre i disse usikre koronatider?
Hva blir konsekvensene av et slikt geopolitisk jordskjelv? I verste fall atomkrig mot Kina. I beste fall et USA i forfall – «The end of an empire, messy at best», som Randy Newman synger.
Hva kan da skje? Politisk usikkerhet fører til usikkerhet rundt dollaren som verdensvaluta. Investeringer trekkes ut av USA. Børsene stuper. Den amerikanske utenlandsgjelden suger USA inn i et økonomisk svart hull, der staten er bankerott. Statsansatte går uten lønn og offentlig velferd uteblir.
Masseopptøyer og borgerkrigslignende tilstander mellom republikanere og demokrater fører til at kravet om en sterk mann i USA blir ytterligere styrket, og Trump seiler opp som vinner, da – om ikke før.
Hva taler mot denne utviklingen? USA er ikke Tyskland på 1930-tallet. Krisen er ikke like dyp, amerikanere er mindre autoritetstro enn tyskerne var og media er mindre sentralisert. En moderne Goebbels kan twitre, men han får aldri full kontroll over twitter, slik gamle-Goebbels hadde over kringkastingen.
Dessuten – Trump begynner å ligne mer på Hitler i bunkersen enn Hitler under Krystallnatten. Kanskje må han skånsomt geleides rett fra Det hvite hus til galehuset.
På den andre siden igjen: Rundt gale og syke diktatorer kan det stå et menneskelig skjold av klakører og ja-siere som har alt å vinne på å støtte opp rundt et skrantende ikon. Tenk Gadaffi.
Eller Elvis Presley og Michael Jackson, for å bli kulturell.
Jeg spår en konflikt mellom covid-vaksinerte og vaksinemotstandere, kanskje også i Norge. Vaksinemotstandere kan få tildelt rollen som svikere og desertører i kampen mot covid.
Fortjener de rollen? Det er usikkert, og avhenger blant annet av om vaksinene gir smittebeskyttelse eller bare sykdomsbeskyttelse.
Uansett vil flere uvaksinerte være et problem for bekjempelsen av Covid-19, slik det også er for meslinger og andre virussykdommer.
Derfor kan vaksinemotstandere få skylden hvis gjenåpningen av samfunnet trekker ut i langdrag.
Det kan komme krav om at vaksinemotstandere må bære synlige varselsmerker, eller at de får fotlenker og påtvinges karantene og reiseforbud.
Hvis myndighetene gir etter for krav om slike tvangstiltak, kan nye konspirasjonsteorier oppstå blant vaksinemotstanderne.
Hva slags konspirasjonsteorier? For eksempel at eliten forgifter folket med vaksinesprøyter – en slags vaksinemotstandernes QAnon. Da kan høylytte protestrop mot vaksine bli enda en en giftig tunge på vektskålen som tipper mot politisk ustabilitet.
Bevegelser som Extinction Rebellion lar seg i økende grad inspirere av apokalyptiske forskere, slike som Jem Bendell, en britisk «professor of sustainability leadership» ved University of Cumbria.
Han har skrevet studien Deep Adaptation. Den ble refusert i fagtidsskrifter men har blitt et credo for klimakjempere med tiltagende fanatisk legning.
Deep Adaptation spår et «societal collapse». Hva i søren er «samfunnskollaps»? Deep Adaption gir ingen svar, utover trusler om personlig ulykke:
“With the power down, soon you wouldn’t have water coming out of your tap. You will depend on your neighbors for food and some warmth. You will become malnourished. You won’t know whether to stay or go. You will fear being violently killed before starving to death.” (Side 14 i dokumentet lenket ovenfor.)
Min tolkning av "societal collapse". Utdrag fra video laget for forskning.no for mange år siden.
Hva gjør du i lys av slike mørke visjoner? Bendell har begynt å arrangere New Age-aktige retretter der man kan meditere over «Untergang des Abendlandes».
Risikoen er at deler av Extinciton Rebellion eller andre krimabrølere vil påberope seg nødverge og gå hardere til verks.
Hvordan? For eksempel ved å skyte ned forurensende passasjerfly. Eller legge spikermatter på motorveien. Eller drepe oljebosser.
Grønt kan bli det nye brun-blå. Eller de siste dagers hellige, forført av «vise menn» i media og akademia som gjerne opphøyer en klimastreikende tenåring til en grønn Messias med Asperger som tenker i svart-hvitt og er stolt av det.
Jeg spår minst én terrorhandling utført av dogmatiske klimaterrorister i 2021.
I 2021 blir elbiler billigere enn fossilbiler – selv uten økonomiske støtteordninger eller reduserte avgifter.
Elbilrevolusjonen trengte offentlig starthjelp for å komme opp i turtall, men nå skyter utviklingen av batterier fart. Batterier er den dyreste og mest kritiske delen av en elbil.
Nye batterityper som veier mindre, varer lenger og lader fortere utvikles raskt, nå som et hett marked fyrer opp under investeringer i forskning og utvikling.
Men disse batteritypene kommer neppe allerede i 2021. Enda viktigere i år er at produksjonen av batterier øker eksponensielt og prisen synker tilsvarende.
Effektive elektromotorer med avansert elektronisk styring utvikles også raskt. Resten av en elbil er tradisjonell teknologi – karosseri og akslinger og fjæring og hjul.
Den som kjøper en ny fossilbil i 2021 løper en stor risiko. Avgiftene for slike biler og drivstoffet vil øke jamt og trutt, og bruktbilprisene vil synke tilsvarende. Hvis jeg hadde en fossilbil, ville jeg solgt den så fort jeg kunne, før bruktpriskrakket i 2021. Så ville jeg kjøpt en elbil.
Flere flyprodusenter – blant dem israelske Eviation, amerikanske Zunum Aero og Wright Electric, australske MagniX og svenske Heart Aerospace – utvikler små kortdistansefly, perfekt for desentraliserte småflyplasser.
Utviklingen av elfly skyter nå fart – med drahjelp fra batteriutviklingen i elbilrevolusjonen. Lettere batterier med større energitetthet er alfa og omega i et elfly. Om få år vil batteriene nå den magiske grensen på 500 wattimer per kilo.
Elektriske fly vil kullkaste samferdselspolitikken. Jeg har skrevet grundig om dette i forskning.no: Klimaverstingen luftfart vil bli en klimakonge.
Elfly vil også bli mye billigere i drift enn fossilfly, fordi elmotorer er enklere og krever mindre vedlikehold enn stempel- og jetmotorer. Et desentralisert rutenettverk vil bli lønnsomt. Små flyplasser vil bli gull verd for distriktene. Ikke legg dem ned!
Widerøe kan om noen år bli like miljøgrønn som dekoren på flyene.
Jeg spår at 2021 blir året for den første elektriske ruteflygningen med passasjerer. Den vil neppe skje i Norge, selv om Avinor støtter utviklingen, og «kyllingmarkene» i nord og vest er som skapt for elektrisk trafikk.
NASA tviholder på sitt gigantomane prosjekt for en sterkt forsinket, rådyr engangsrakett som skal sende astronauter til Månen og Mars.
Samtidig utvikler SpaceX sin gjenbrukbare interplanetariske rakett Starship i rasende tempo. SpaceX har allerede fått kontrakt med NASA om å bygge en månelander-versjon av Starship.
I 2021 spår jeg at Starship vil sendes opp i bane rundt Jorda for første gang – og lande trygt igjen. En slik demonstrasjonsferd vil få en skjellsettende virkning på NASA – ikke minst Kathy Lueders, som sist sommer ble ansatt som ny leder av bemannet romfart.
Jeg har tidligere skrevet om hennes gode forhold til daglig leder av SpaceX – Gwynne Shotwell. Jeg spår at 2021 blir året der NASA vil legge SLS i møllposen – og omdirigere ressursene til SpaceX Starship.
2020 Arnfinn Sørensen. Public domain – men oppgi gjerne kilde med lenke.