(31.05.2020)
Send epost til arnfinn.christensen@gmail.com hvis du har forslag til endringer eller forbedringer i dette innlegget!
Deklarasjon: Denne artikkelen har en SGI (Sur Gubbe-Indeks) på 65.
De som nå plyndrer og ødelegger i amerikanske byer er ikke ute for å demonstrere for et politisk mål. De har mistet troen på samfunnskontrakten og gjør det samme som en selvmordskandidat som har mistet troen på livet.
De enorme ødeleggelsene etter ville protester og gateslag i USA skjer parallelt med fredelige demonstrasjoner som har en målsetting om politisk endring.
Men de ville, destruktive opptøyene har ingen slik målsetting, tror jeg. De drives snarere av samme krefter som et menneske på vei inn i selvmordet.
Selvmord er ofte en aggressiv handling. Mennesket i fortvilelse har mistet troen på en god, livgivende samhandling med sine medmennesker. Aggressiviteten kommer til uttrykk i selvmordsmetoden – å kjøre ut foran en anne bil, legge seg på skinnene, kaste seg utfor en bro i alles påsyn.
Eller enda mer dramatisk – som den unge trafikkflygeren som tok med seg 144 passasjerer og en besetning på seks ned i krasjlandingen i de franske alpene våren 2015 – på grunn av depresjon og angst for å bli blind. Flyhistorien forteller om mange slike pilotselvmord – med eller uten passasjerer.
De som nå brenner biler, plyndrer butikker og lar coronaviruset få fri smittebane når de flokker seg sammen i storbyenes gater, har ikke lenger noe håp om en framtid, og dermed heller ingen protestagenda for en bedre framtid.
Det er selve samfunnskontrakten som har brutt sammmen. Altfor mange amerikanere har opplevd at de har mistet alt, selv om de har vært flinke gutter og piker og gjort alt for å oppfylle den amerikanske drømmen – lest lekser på skolen, gjort sitt beste på jobben, stiftet familie.
Men nå sover altfor mange tidligere stødige middelklasseamerikanere i bilene sine eller fra natt til natt på sjaskete moteller mens de fortsatt prøver å oppfylle den amerikanske drømmen med to eller tre jobber på usikker kontrakt og til luselønn.
Er det vanskelig å skjønne at de nå har mistet alt håp om en bedre framtid – at de nå ødelegger det samfunnet som ikke har holdt sin del av kontrakten – at det begår politisk og sosialt selvmord?
Desto mer nytteløs blir borgermestrenes og guvernørenes oppfordringer om å "hedre minnet etter George Floyd", mannen som ble drept av politiet i Minneapolis.
Butikkplyndrerne og bilbrennerne er ikke ute etter å hedre minnet i verdige former, like lite som stormaktene bak første verdenskrig var ute etter å hedre minnet til han som ble skutt i Sarajevo, erkehertug Franz Ferdinand av Østerrike.
Folkene bak gateopptøyene er egentlig ikke ute etter noenting. De er bare ute – og utafor – og har mistet troen på samfunnet.
Hva gjør politikerne og styresmaktene da - når de er i ferd med å miste det folket de er satt til å styre?
2020 Arnfinn Sørensen. Public domain – men oppgi gjerne kilde med lenke.