(04.05.2020)
Send epost til arnfinn.christensen@gmail.com hvis du har forslag til endringer eller forbedringer i dette innlegget!
Deklarasjon: Denne artikkelen har en SGI (Sur Gubbe-Indeks) på 40.
Til min overraskelse oppdaget jeg at Aftenposten har en reportasje om min ungdoms svimlende hengebro i Nordmarka – den som krysser juvet der Skjærsjøelva renner ned fra Bjørnsjøen.
Og enda mer overrasket ble jeg da jeg leste at hengebroa har fått en støttegruppe på Facebook og nærmest er blitt en kult-destinasjon
Jeg oppdaget den tilfeldig på en av mine vandringer på 1970-tallet. En sommerkveld gikk jeg i Kobberhaugene. Det var skumring, og i et dalsøkk så jeg fem elg! Så fikk jeg lyst til å gå østover til skogsbilveien mot Bjørnsjøen.
Det var da jeg traff på elva som sjoet i den rå, skyggefulle kløften. Og hengebroa. På Nordmarka-kartet mitt var stedet kalt "Helvete".
Seinere har jeg lest at navnet ble gitt av fløtere som ofte opplevde at tømmeret hopet seg opp i vaser i dette strie elveløpet.
Mange år seinere – i 2015 – tok nysgjerrigheten meg opp til de samme traktene. Skal tro om hengebroa hadde overlevd alle disse årene?
Det hadde den – så vidt. Jeg var utstyrt med videokameraer, og ville dokumentere min ungdoms svimlende ferd over juvet.
Nå har altså flere oppdaget dette stedet, og store plakater forkynner at brua er rivningstruet og at ferdsel skjer på eget ansvar.
Sær som jeg er, tenker jeg at brua har mistet sin magi for meg. Når "alle" skal opp ditt til det bortgjemte juvet, er det ikke noe stas lenger.
Det var sommerskumringen med de fem elgene og den bortgjemte hengebrua i juvet som trollbandt meg. Det er de minnene jeg vil ta med meg når jeg sier farvel til Nordmarka og Jordas andre marker for godt og åker lukt til himmels – eller til Helvete?
2020 Arnfinn Sørensen. Public domain – men oppgi gjerne kilde med lenke.