(18.03.2020)
Send epost til arnfinn.christensen@gmail.com hvis du har forslag til endringer eller forbedringer i dette innlegget!
Deklarasjon: Denne artikkelen har en SGI (Sur Gubbe-Indeks) på 20.
De unge er pålagt å skru av store deler av økonomien for å redde de gamle – med mulig økonomisk og politisk nedsmelting som resultat. Nå er det de eldres tur til å ofre seg for ungdommen og framtida.
Helsemyndighetene gir råd basert på helsefaglige perspektiver, men rådene gir konsekvenser langt ut over virusets påvirkning av folkehelsa. I en tett sammenvevd og finstemt verdensøkonomi kan karantene og andre smitteverntiltak føre til en kjedereaksjon av konkurser og varemangel, et økonomisk Tsjernobyl som igjen kan gi uforutsigbare politiske omveltninger.
For å krisemaksimere: Vi kan risikere at USA blir et diktatur og EU faller fra hverandre. Vi kan risikere at atomsupermaktene styres av brutale folkeforførere som i narscissistisk rus er villige til å trykke på knappen. Det er ikke bra for folkehelsa.
Selv om det verste ikke skjer, vil en økonomisk nedsmelting sterkest ramme de som skal arve jorden – barna og de unge. De mister jobben og levebrødet, de møter armod og mismot i mange år fordi det som burde være en helhetlig politisk vurdering blir redusert til epidemiologi.
Folkehelseinstituttet avgrenser naturlig nok sine egne tilrådinger til smittevern. Likevel tyter mer vidtrekkende betenkeligheter tydelig mellom linjene i deres notat «COVID-19-EPIDEMIEN: Risikovurdering og respons i Norge «Versjon 3».
Etter å ha anbefalt allmenn isolasjon av befolkningen i fase 3 - 5 av pandemien, en periode som kan strekke seg fra våren til neste vinter, skriver de:
Det er også utfordrende at vi ber om tiltak som i hovedsak rammer barn, unge voksne og middelaldrende mens sykdomsbyrden i hovedsak rammer de eldre.
I notatet oppfordrer også Folkehelsa til «en solidaritetshandling, fra de unge til våre gamle». Hva om solidariteten for en gangs skyld gikk den motsatte veien?
For å bli brutal: I to verdenskrigen har nasjonene sendt sitt beste, unge blod ut i skyttergravene for å bli kanonføde – «for frihet og fedreland». Hva om de gamle for en gangs skyld ga sitt liv – for den samme gode sak?
Jeg skal gjøre dette personlig. Jeg er 65 år. Jeg har levd et godt liv. Jeg vil at mine tre barn og mine fem – snart seks – barnebarn skal leve et godt liv. Her er mitt forslag.
Myndighetene setter en øvre aldersgrense for den mest ressurs- og utstyrskrevende intensivbehandlingen. Jeg som er over aldersgrensen hjelpes i den grad mindre krevende behandling er tilstrekkelig – utført av frivillige, raskt opplærte helsearbeidere på lavere nivåer, gjerne i hjemmet istedenfor i sykehusene. Ellers gis jeg lindrende behandling og får lov til å ofre mitt liv for at barn og barnebarn skal få en framtid i frihet og velstand.
Alternativt kan jeg utstyres med en «astronautpille» – jeg går utfra at de fortsatt finnes – og få lov til å dra på hytta. Innlegget til Knut Kværnen – «Jeg drar på hytta» i Aftenposten 16. mars – gjorde inntrykk. Han har cols, hjerteproblemer og nyresvikt.
Han skriver: «Det er ikke dugnadsånd som vokser frem i Norge, det er en panikk som utløser isolasjonisme, et angrep på vårt demokrati.»
Han er klar på at han ikke vil bruke det lokale helsevesenet. Han er klar på at han står langt bak i køen. Det er en verdighet i hans innlegg. Jeg vet ikke om han vil gå så langt som meg.
Men nå er forslaget kastet ut. Dette vil bli brutale tider, uansett. Jeg mener vi må føre disse brutale diskusjonene nå.
2019 Arnfinn Sørensen. Public domain – men oppgi gjerne kilde med lenke.